A song from a Princess in Disguise

Her kommer videoen av støntet jeg gjorde på Jens Martins draglaboratoriet. I ført et hodeplagg, satt jeg blant publikum gjennom hele showet helt til slutten da jeg selv ble med. Det viktigste for meg var ikke det jeg hadde på meg men å fortelle at det er bare et cover til det genuine. Og at drag er en kunstform som kan ta opp en problematikk som handler om å se forbi sminken og undre seg over hvem dem egentlig er innerst inne.

https://www.youtube.com/watch?v=9vMA-GeiBJY

Mine refleskjoner i etterkant:

Det var en rar følelse å ta på seg hodeplagget, gå ned trappen fra tredje etasje på Elsker, også inn i rommet hvor det var mange mennesker som allerede hadde ankommet. Jeg tok en kort runde og kjente at hjertet dunket. Hvordan ville folk ta dette? Jeg satte meg på første rad, ved siden av noen fargerike og gøyale mennesker, det var der det enda var plass. Rundt meg kunne jeg høre at folk synes det var noe rart ved dette og jentene bak meg hvisket "ojsann" og var stadig borti ryggen min med skoene. Til å begynne med var det rart å sitte der, jeg følte at jeg låste meg i hodestillingen, kostymer mitt var trangt og jeg pustet ganske dårlig. Hodeplagget + parykken føltes som om det gnagde seg inn i hodet. Og det føltes som om det tok hundre år før showet startet Begrenset utsikt hadde jeg også, da jeg så gjennom et lag med hudfarget mesh og sort stivt chiffong. Så hele showet var blurred noe som gjorde opplevelsen av showet litt mer komprimert, men det var også en kul effekt. Alt ble liksom air brushet, slik at Drag Queenene så enda mer amazing og mystiske ut! Ja, deres glitterhet skinte igjennom. Etter hvert ble det mer behagelig å sitte der fordi jeg føle på kroppen at sjokket med at jeg satt der hadde lagt seg, men det "rommet" kostymet mitt skaper minnet meg konstant på iscenesettelsen. Slik at jeg ble aldri sittende som en "ekte" publikummer og nyte showet helt ut. Da jeg skulle opp hadde vi avtalt at Jens skulle være spørrende til hvem han skulle synge sangen til, noe som trakk litt lenge (han spurte etter en frivillig) og jeg tenkte at jeg skulle være tilbaketrukken mens han tenkte kanskje at jeg skulle melde meg. En fra salen ville veldig gjerne men Jens insisterte på at jeg skulle opp, noe som førte til at spillet var avslørt - kommenterer fra en kvinne "det er ikke vits han skal ha med hu der opp" rundet i salen. Det gikk greit og da vi begynte å synge var det en deilig følelse. Å synge "True colors" i bruka var overraskende greit da jeg ikke hadde øvd alt så mye på det, og da jeg tok av hodeplagget og fikk forklarte meg fikk jeg jubel. "Unconditionally" gikk kjempe bra for min del og det samme gjorde "Rise like a phoenix" unntaket at jeg hadde noen sure toner og på de høyeste kraftslagene opplevdes som en utrolig tung løft i kroppen. Men jeg klarte det, jeg klarte å gjennomføre dette. Selvfølgelig er disse tankene fra mitt perspektiv som aktør innifra. Det kan jo hende at noen folk syntes det var helt jævelig. I etter kant hørte jeg blandende kommentarer. Noen tenkte at jaja slike mennesker kan selvfølegelig også være her med slike hodeplagg. Andre sa, "jeg møtte mine egen fordommer ved å ha deg ved siden av meg, men det gikk greit". En dame sa, "herre Gud, jeg lurte på om jeg skulle gå ut altså, men hold meg". Og en god venn av oss, som har tatt noen bilder av Princessilicious, sa "Jeg visste det! De andre trodde ikke på meg, men visste at du var en del av showet". Og en siste kommentar var fra en mann som lurte på om slike mennesker i slike klesplagg hadde lov til å gå på slike shows. Det viser seg at folk tenker faktisk over hvem som er i rommet, og særlig over de som bryter med rommets regler og forventninger om hvem som skal være i rommet. Og alle har ulike holdninger til det. Selv om noen så igjennom iscenesettelsen var det faktisk noen som tok seg selv i å ha fordommer eller tanker om denne type person i en slik setting. Flere sa at det var gøy at jeg endelig var med, selv for et nummer, og det er jeg også. Jens har gjort en strålende jobb med draglaben sin! Stolt av han og glad jeg fikk lov til å gjøre dette stuntet på showet hans.